1800 tallet var veldig preget av ettervirkninger etter den franske revolusjonen, og senere og gradvis utover i romantikken kom også den industrielle revolusjonen.
I romantikken ble kunsten preget av å sprenge grenser, på grunn av alt som skjedde rundtom i disse revolusjonene. Den franske revolusjonen åpnet for et nytt syn på menneske og deres muligheter, og den industrielle revolusjonen gjorde at man fikk en større avstand fra arbeid. Kunstnerne ønsket å formidle følelser og fantasi. De ønsket å skildre stemninger, veldig ofte i naturen og da skulle den være vill og uberørt. De lagde kunst ut i fra lengsel og drøm, og sin egen fantasi og sine egne tanker. I tillegg var ikke kunstnere lenger "tjenere" som leverte musikk for makthavere, men nå var de individer som bestemte selv.
Musikken
Noen mener at det ikke er noe som heter romantisk stil innen musikk, fordi stilen er så utrolig variert, og forskjellene mellom forskjellige romantiske komponister var så store. Men allikevel kan man finne kjennetegn som er verdt å trekke frem:
Melodien: Selv om kunstnerne nå hadde mer frihet, brøt de ikke helt med den wienerklassiske melodikken. Den ble heller videreført ved å lage lange melodiske spenn. Dette kan vi blant annet i Beethovens 5 symfoni, 2 sats, skjebnesymfonien. I tillegg til dette frigjør komponistene seg mer og mer fra treklangsoppbygningen. De bruker også flittigere alle skalaens 12 toner.
Harmonien: I romantikken brukte de andre akkorder enn de hadde gjort tidligere. De brukte flere altererte akkorder, blant annet. Altererte akkorder er akkorder der en eller flere toner er endret kromatisk. Harmonikken var mer preget av detaljer enn i wienerklassisismen, og det var antakeligvis for å få fram en bedre stemning.
Klang: Mange orkesterinstrumenter fikk tekniske forbedringer i romantikken, i tillegg til at det kom ny instrumenter som engelsk horn, harpe og andre ting. Dette førte til flere muligheter når det gjaldt klang. Orkesteret økte også i størrelse. For eksempel Haydns orkester bestod av 20 - 25 mann, og mot slutten av romantikken ble det skrevet musikk for mer enn 100 musikere. Som om ikke det var nok kom også de første lærebøkene i instrumentering i romantikken. Alle disse tingene er med på å bevise at klang ble viktigere for komponister enn det hadde vært tidligere.
Beethovens symfonier
Beethoven skrev 9 symfonier fra 1800 - 1824. Beethoven regnes som den siste wienerklassiske komponist, og også den første romantiske komponist. Beethovens liv, rent musikalsk, kan deles inn i 3 perioder. I den første perioden har han et wienerklassisk preg, som vi ser i symfoni nr 1 og 2. Den andre perioden var han mer selvstendig i komponeringen sin. Dette ser vi på symfoni 3, 4, 5 og 6. I den siste perioden så man klart tegn på romantikken, altså fremtidsrettet. Dette ser man på symfoni 7, 8 og 9.
Fra timen, 15 Mars 2012
Lytteeksempel: Symfoni nr 3 - Eroica (Eb-dur) 1. Allegro con brio 2. Marcia funebre- Adagio assai 3. Scherzo - allegro vivace 4. Finale - allegro molto
Lytteeksempel: Symfoni nr 5, "Skjebne symfonien". 1808 1. Allegro con brio 2. Andante con moto 3. Allegro 4. Allegro
Lytteeksempel: Symfoni nr. 6 "Pastorale" 1. Glade følelser over å komme ut på landet 2. Scenen ved bekken 3. Bøndenes lystige samvær 4. Tordenvær 5. Gjetersang, glad og takknemlige følelser etter tordenværet
Lytteeksempel: Symfoni nr. 9 "Korsymfonien" Kor, solister, orkester 5 Sats; "Ode til gleden"
Kunsten
1800 tallet var veldig preget av ettervirkninger etter den franske revolusjonen, og senere og gradvis utover i romantikken kom også den industrielle revolusjonen.
I romantikken ble kunsten preget av å sprenge grenser, på grunn av alt som skjedde rundtom i disse revolusjonene. Den franske revolusjonen åpnet for et nytt syn på menneske og deres muligheter, og den industrielle revolusjonen gjorde at man fikk en større avstand fra arbeid. Kunstnerne ønsket å formidle følelser og fantasi. De ønsket å skildre stemninger, veldig ofte i naturen og da skulle den være vill og uberørt. De lagde kunst ut i fra lengsel og drøm, og sin egen fantasi og sine egne tanker. I tillegg var ikke kunstnere lenger "tjenere" som leverte musikk for makthavere, men nå var de individer som bestemte selv.
Musikken
Noen mener at det ikke er noe som heter romantisk stil innen musikk, fordi stilen er så utrolig variert, og forskjellene mellom forskjellige romantiske komponister var så store. Men allikevel kan man finne kjennetegn som er verdt å trekke frem:
Melodien: Selv om kunstnerne nå hadde mer frihet, brøt de ikke helt med den wienerklassiske melodikken. Den ble heller videreført ved å lage lange melodiske spenn. Dette kan vi blant annet i Beethovens 5 symfoni, 2 sats, skjebnesymfonien. I tillegg til dette frigjør komponistene seg mer og mer fra treklangsoppbygningen. De bruker også flittigere alle skalaens 12 toner.
Harmonien: I romantikken brukte de andre akkorder enn de hadde gjort tidligere. De brukte flere altererte akkorder, blant annet. Altererte akkorder er akkorder der en eller flere toner er endret kromatisk. Harmonikken var mer preget av detaljer enn i wienerklassisismen, og det var antakeligvis for å få fram en bedre stemning.
Klang: Mange orkesterinstrumenter fikk tekniske forbedringer i romantikken, i tillegg til at det kom ny instrumenter som engelsk horn, harpe og andre ting. Dette førte til flere muligheter når det gjaldt klang. Orkesteret økte også i størrelse. For eksempel Haydns orkester bestod av 20 - 25 mann, og mot slutten av romantikken ble det skrevet musikk for mer enn 100 musikere. Som om ikke det var nok kom også de første lærebøkene i instrumentering i romantikken. Alle disse tingene er med på å bevise at klang ble viktigere for komponister enn det hadde vært tidligere.
Beethovens symfonier
Beethoven skrev 9 symfonier fra 1800 - 1824. Beethoven regnes som den siste wienerklassiske komponist, og også den første romantiske komponist. Beethovens liv, rent musikalsk, kan deles inn i 3 perioder. I den første perioden har han et wienerklassisk preg, som vi ser i symfoni nr 1 og 2. Den andre perioden var han mer selvstendig i komponeringen sin. Dette ser vi på symfoni 3, 4, 5 og 6. I den siste perioden så man klart tegn på romantikken, altså fremtidsrettet. Dette ser man på symfoni 7, 8 og 9.
Fra timen, 15 Mars 2012
Lytteeksempel: Symfoni nr 3 - Eroica (Eb-dur)
1. Allegro con brio
2. Marcia funebre- Adagio assai
3. Scherzo - allegro vivace
4. Finale - allegro molto
Lytteeksempel: Symfoni nr 5, "Skjebne symfonien". 1808
1. Allegro con brio
2. Andante con moto
3. Allegro
4. Allegro
Lytteeksempel: Symfoni nr. 6 "Pastorale"
1. Glade følelser over å komme ut på landet
2. Scenen ved bekken
3. Bøndenes lystige samvær
4. Tordenvær
5. Gjetersang, glad og takknemlige følelser etter tordenværet
Lytteeksempel: Symfoni nr. 9 "Korsymfonien"
Kor, solister, orkester
5 Sats; "Ode til gleden"
Kilder:
Ekko1,
http://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethoven
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.nndb.com/people/871/000024799/beethoven-2b_2a.jpg&imgrefurl=http://www.nndb.com/people/871/000024799/&h=371&w=287&sz=34&tbnid=Q2ZOOrVKSDTxIM:&tbnh=101&tbnw=78&prev=/search%3Fq%3Dbeethoven%26tbm%3Disch%26tbo%3Du&zoom=1&q=beethoven&docid=8KvNwhGsRPlpPM&hl=no&sa=X&ei=isW7T8CEEsih4gSw4_igCQ&sqi=2&ved=0CHkQ9QEwBQ&dur=234